Ukens medienyhet: Saksøker Nettby- gründer

Fredrik Kristiansen (26) er saksøkt av Dagbladet. De påstår at han har påført dem et tap på 400 millioner etter at han opprettet VG- nettsamfunnet Nettby.

Fredrik Kristiansen jobbet tidligere i Dagbladet, og arbeidet med å opprette nettsamfunnet Blink i Dagbladet, men etter at han begynte i VG fikk han ikke betalt for det arbeidet han hadde gjort med Blink. Dette mener Kristiansen selv syldes overgangen han gjorde, og fordi nettby utkonkurrerte Blink med en gang.

Dagbladet mener nå at Kristiansen har utvist illojalitet og utroskap ved å ha hemmelige møter med VG, mens han ennå var ansatt i Dagbladet.

Trafikken på Blink falt drastisk da nettby kom, og Dagbladet har satt et krav på 400 millioner som avisen mener å ha tapt i annonseinntekter.

Nettby er nå Norges største nettsamfunn.

Fredrik Kristiansen sammen med ei som jobber i nettby.

Magasincover

I mediatimen idag fikk vi prøve å lage musikkvideo og magasinframsider ved hjelp av animoto.com og magmypic.com.

Film noir

Film noir er en filmsjanger som ble brukt av franske filmkritikere. Den hadde sin storhetstid på 1940 tallet, hovedsaklig i USA, men som har hatt enorm påvirkning på filmhistorien i årene fremover.

Oversatt betyr film noir sort eller mørk film. Det som var spesielt med disse filmene var lysbruken, lyssettingen som skapte dunkle stemninger. Sterke kontraster mellom lys og skygge. Filmene var sterkt preget av tåke, regnvær og natt ->det mørke, litt dunkle.

Filmene var ofte thrillere, spenningsfilmer hvor kvinnene var livsfarlige, detektivene tøffe, korrupte politifolk fantes overalt, farlige ganstere. Det var fylt opp med skumle affærer. Mord, svik, sex og bedrag rammer inn filmen.

Eksempel på film noir er filmen The Black Dahlia fra 2006 som vi nylig har sett.

Eksempel på film noir stilen:

Eit lite referat av kapittel 2 i mediemøter

Teorien om dei allmektige media: trua på at media kan manipulere oss til å tru kva som helst.
Teorien om dei avmektige media: den personlege kommunikasjonen styrer kva vi
meiner.

Sanninga ligg truleg ein stad mellom desse to. Det er tvilsom at media bestemmer så mykje over oss som mange vil tru. Men litt har det nok å seie.

Påverknaden frå media kan delast i 3 faser:
- Kjennskap, media gjer oss kjende med namn på produkt, diverse standpunkt osv.
- Haldningsendring, media kan endre haldningane våre til ulike spørsmål.
- Handling, Media kan endre åtferda vår, slik at vi handlar annleis enn vi ville gjort utan påverknad frå media.

Av desse er kjennskap den enklaste å bli påverka av. Jo oftare vi høyrer om dei, di betre hugsar vi dei.
Ofte kan dette være til god nytte i ulike situasjonar.

Merkevarer er varer som folk flest har kjennskap til, og dei er ofte sterke, noko som vil seie at vi har posotive assosiasjonar til dei.

Haldningar heng saman i haldningsknippe, der somme er viktige, og andre er mindre viktige. Det vil seie at det er likskap mellom haldningane, sjølv om sjå mange er det motstridande haldningar.

Det vanskelegaste å påverke hjå menneska er handlingane. Media kan gjer oss merksame, men gjer vi noko utifrå det att? Slik som å slutte å køyre bil fordi vi veit at det ureinar.

Yrkesmesse

Torsdag den 22. november var det yrkesmesse i Ottahallen på Otta. Yrkesmessen var for 10. klassingene som skal søke videeregående snart. På yrkesmessen sto representanter fra mange ulike studieretninger, for å gi 10. klassingene ert innblikk i hva de forskjellige er.

Fra Hjerleid stilte vi blant annet med representanter, jeg og Lene, for å representere medie og informasjonskunnskap på Hjerleid vgs. Vi viste fram en av filmene vi har laget, og bildene vi har tatt og redigert.

I tillegg til oss var blant annet friluftsliv, medium og kommunikasjon, helse og sosial, returant og matfag, elektro, teknikk og industriell produksjon, fysikk, bygg og anleggsteknikk, idrettslinja og frisør representert, for å nevne noen.

Resturant og matfag stilte med nybakte kaker, og en spiseplass.

Noen bilder fra de ulike standene:

PFU- Pressens Faglige Utvalg

PFU er opprettet av Norsk Presseforbund, med formål å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse. De behandler klager mot alle medier og avgiruttalelser, som offentliggjøres.

Vær Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten og Redaktørplakaten er retningslinjer som blir brukt.

I 1991 opprettet Norsk presseforbund også en database med PFU- saker. Den blir oppdatert løpende, slik at et par dager etter en sak har vært i møte i PFU, kommer den ut her og kan leses. Avviste sake rblir ikke tatt med, samt saker som utvalget har bestemt ikke skal offentliggjøres. andre saker blir anonymisert av personverngrunner.

Vær varsom plakaten er etiske normer for pressen. Den kom for første gang i 1936.

"Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet."


Punkt 3. 2 omhandler journalistens atferd og forholdet til kildene:
"Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Dersom anonyme kilder tas i bruk, eller redaksjonen tilbys eksklusivitet, må det stilles særlig strenge krav til kildekritikk. "

Oppgave vi fikk var å finne en sak som var dømt i PFU.

Min sak heter Vincent Ndikumana mot TV 2, og er et brudd på god presseskikk.

Torsdag 3. mai 2007 hadde et innslag i TV2s nyhetssending denne introen: «Kirketjener i Norge blir etterforsket for folkemord i Rwanda. « I et hjørne på skjermen ble det vist et bilde av en mann, med undertekst «Vantro kirketjener». Videre sies det at Kripos etterforsker 15 personer for påståtte krigsforbrytelser og folkemord i Rwanda. En av de er lokalpolitiker og kirketjener i Tromsø. Mannen reagerer med vantro på beskyldingene, og visste ikke om mistenkelsen før idag.
«Trygg på norsk jord i ni år. Vincent Ndikumana, ektemann og pappa, kirketjener og lokalpolitiker i Tromsø. Inntil han møtte TV 2 i formiddag, lykkelig uvitende om at han etterforskes av Kripos for folkemord og krigsforbrytelser i hjemlandet Rwanda.
»Ndikumana:«Det er helt utrolig. Det er som …. jeg finner ikke ord.»
15 av de mistenkte skal være bosatt i Norge, og en av fire i Tromsø.

Dagen etter uttalte sjef i Nye Kripos, Odd Olsen Ingerø, at det å stå på listen betydde ikke at man var under etterforskning av Kripos. "Vi aner faktisk egentlig ikke hva beskyldningene går ut på".

Mandag den 7. mai kom det på nyhetene et bilde av Vincent Ndikumana, med tekst som lød: Blir ikke etterforsket."

I en kommentar fra assisterende sjef i Kripos heter det:«Han er av TV 2 påstått å være under etterforskning av oss, men det medfører ikke riktighet. Vi har ikke noen etterforskning mot ham, og har heller ikke hatt det.»

"Gull og grønne skoger"

"Gull og grønne skoger" er en kortfilm på ca. 26 minutter av Harald Zwart.

Filmen handler om en reporter som som reiser langt ut i skogen for å intervjue bestemora til Simen, en skiløper som går 10 km i OL. Små problemene oppstår, men det største problemet er at Tora som bestemora heter, ikke ser på TV, og interesserer seg ikke for OL heller. Reporteren har satset sin jobbstilling på dette intervjuet, men det ser dystert ut. Tora ville ikke snakke om OL, selv hvor mye reporteren maste og ba henne late som, så snakket Tora om det hun ville. Det hun følte, der og da, akkurat som reporteren hadde sagt.

Men så skjer det at Tora tar med seg reporteren ut på kjøkkenet, hvor den legendariske "Jern- Henry" sitter. En legendarisk bokser som har vært borte siden en knock- out i 1936. Dette kan bli en knall- story for reporteren, som er i ferd med å miste jobben.

Han stenger Tora nede i kjelleren, mens de skriver manuslapper til Henry. Fordi, Henry mistet hukommelsen og diverse under knock- outen i 36, slik at han leser bare det som står på lapper.

Men Tora vet råd. En gammel dame i skogen har vel alltids et gevær liggende. Og så godt som hun kjenner sin mann, så vet hun at når hun slår på gong- gongen begynner Henry i gamle takter, sine bokse- takter. Han bokser til reporteren så det suser, og gir seg ikke før neste gong- gong lyd. Men, reporteren får seg enda en omgang, helt til Tora bryter seg inn og tar "time- out". Reporteren er mørbanket, så Tora sier som reporteren sa til henne: " Hva føler du nå? Har du ikke bare lyst til å gråte?...." Tora er ikke så forsvarsløs som hun kan gi uttrykk for.

Harald Zwart, regissør av "gull og grønne enger"