Twitter bedre enn facebook?

Som ukens mediesak tenkte jeg at jeg skulle ta for med Twitter. For de som ikke er kjent med Twitter så er det et nettsted hvor man kan uttrykke noe på maks 140 tegn, altså, det fattes i korthet. Det kan sammenlignes med å oppdatere statusen på Facebook, sende en liten sms eller e-post, det ksjer automatisk.

Twitter som betyr "kvitring" er ment for at alle på Twitter skal kunne se hva du "kvitrer". Det er og slik at man kan ha "venneflokk", slik at de som kjenner deg kan velge å følge deg, og dermed får opp dine oppdateringer på status på sin side. På den måten kan de enkelt følge deg.

Ekspertene mener at sommeren 2008, blir en superhit for Twitter.

Izziat- filmanmeldelse

http://www1.vg.no/film/film.php?id=7510

« «Izzat» er blitt et brutalt og usminket gangsterdrama fra Oslos underverden - action under høyt trykk og med skyhøy ekthetsfaktor.» Dette sier VG nett i sin anmeldelse av filmen Izziat.

Filmen «Izziat» gir et bilde av hvordan 3 små gutter fort omvandles til narkohandlere i Oslo, i et lite trygt miljø. Usminket og brutalt er det. Man blir presentert for farlige gutter der vold er en «god løsning», og det å komme seg ut av et gjengmiljø ikke går smertefritt. Mange eier ikke noen smerteterskel, og det kommer godt fram.

Vi får jo se blant annet en mann bli dengt med jernstang, som knekker leggene hans. De må ta livet av folk i gjengen som alltid hadde vært deres beste kompis.

Det ligger hele tiden et trykk over slik at vi sitter litt i spenning over hva som skjer videre. Det er spenning på den måten at du ikke er forberedt på hva det neste steget blir.

En skyhøy ekthetsfaktor er det òg. Eller, det er ihvertfall en ekthetsfaktor i den forstand, synes jeg, at det bygger opp om det man ofte hører fra gangsterverden. Vold, narkotika, illegale forretninger. I tillegg er regissøren selv pakistaner. Skuespillerne er selv pakistanere, og mange av de snakker urdu.

Ukens medienyhet

Denne ukens medienyhet handler, nok en gang, om nettsamfunnet facebook. Overskriften på VG sin nettside lyder slik: "Advarer politifolk mot å legge seg ut på facebook".

Tilsammen ligger 1400, av Norges 8900 politifolk ute på facebook med personlige opplysninger om seg selv, venner, kolleger og familie, samt bilde.

NSM slo alarm. NSM, som stå for Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Grunnen bak er at politifolk har skjermet identitet når det kommer til volds- og trusselepisoder, og gir bare opp sitt tjenestenummer. Navn nevnes aldri. Av egen sikkerhet er det dermed uansvarlig og korttenkt å la privat og personlig informasjon ligge ute åpent.

Antallet politifolk på Facebook er nå redusert ned til ca 300.

Der er ikke bare politifolk som det ble reagert på, men også Forsvaret, Utenriksdepartementet og andre organisasjoner som håndterer gradert informasjon.

Frykten er at gradert informasjon kan bli misbrukt av kriminelle eller terrorister.

"Eit digitalt bilete"

Toondoo.com

"Lag ei teikneseriestripe med temaet menneske og digital teknologi."

Ukens medienyhet: Saksøker Nettby- gründer

Fredrik Kristiansen (26) er saksøkt av Dagbladet. De påstår at han har påført dem et tap på 400 millioner etter at han opprettet VG- nettsamfunnet Nettby.

Fredrik Kristiansen jobbet tidligere i Dagbladet, og arbeidet med å opprette nettsamfunnet Blink i Dagbladet, men etter at han begynte i VG fikk han ikke betalt for det arbeidet han hadde gjort med Blink. Dette mener Kristiansen selv syldes overgangen han gjorde, og fordi nettby utkonkurrerte Blink med en gang.

Dagbladet mener nå at Kristiansen har utvist illojalitet og utroskap ved å ha hemmelige møter med VG, mens han ennå var ansatt i Dagbladet.

Trafikken på Blink falt drastisk da nettby kom, og Dagbladet har satt et krav på 400 millioner som avisen mener å ha tapt i annonseinntekter.

Nettby er nå Norges største nettsamfunn.

Fredrik Kristiansen sammen med ei som jobber i nettby.

Magasincover

I mediatimen idag fikk vi prøve å lage musikkvideo og magasinframsider ved hjelp av animoto.com og magmypic.com.

Film noir

Film noir er en filmsjanger som ble brukt av franske filmkritikere. Den hadde sin storhetstid på 1940 tallet, hovedsaklig i USA, men som har hatt enorm påvirkning på filmhistorien i årene fremover.

Oversatt betyr film noir sort eller mørk film. Det som var spesielt med disse filmene var lysbruken, lyssettingen som skapte dunkle stemninger. Sterke kontraster mellom lys og skygge. Filmene var sterkt preget av tåke, regnvær og natt ->det mørke, litt dunkle.

Filmene var ofte thrillere, spenningsfilmer hvor kvinnene var livsfarlige, detektivene tøffe, korrupte politifolk fantes overalt, farlige ganstere. Det var fylt opp med skumle affærer. Mord, svik, sex og bedrag rammer inn filmen.

Eksempel på film noir er filmen The Black Dahlia fra 2006 som vi nylig har sett.

Eksempel på film noir stilen:

Eit lite referat av kapittel 2 i mediemøter

Teorien om dei allmektige media: trua på at media kan manipulere oss til å tru kva som helst.
Teorien om dei avmektige media: den personlege kommunikasjonen styrer kva vi
meiner.

Sanninga ligg truleg ein stad mellom desse to. Det er tvilsom at media bestemmer så mykje over oss som mange vil tru. Men litt har det nok å seie.

Påverknaden frå media kan delast i 3 faser:
- Kjennskap, media gjer oss kjende med namn på produkt, diverse standpunkt osv.
- Haldningsendring, media kan endre haldningane våre til ulike spørsmål.
- Handling, Media kan endre åtferda vår, slik at vi handlar annleis enn vi ville gjort utan påverknad frå media.

Av desse er kjennskap den enklaste å bli påverka av. Jo oftare vi høyrer om dei, di betre hugsar vi dei.
Ofte kan dette være til god nytte i ulike situasjonar.

Merkevarer er varer som folk flest har kjennskap til, og dei er ofte sterke, noko som vil seie at vi har posotive assosiasjonar til dei.

Haldningar heng saman i haldningsknippe, der somme er viktige, og andre er mindre viktige. Det vil seie at det er likskap mellom haldningane, sjølv om sjå mange er det motstridande haldningar.

Det vanskelegaste å påverke hjå menneska er handlingane. Media kan gjer oss merksame, men gjer vi noko utifrå det att? Slik som å slutte å køyre bil fordi vi veit at det ureinar.