Yrkesmesse

Torsdag den 22. november var det yrkesmesse i Ottahallen på Otta. Yrkesmessen var for 10. klassingene som skal søke videeregående snart. På yrkesmessen sto representanter fra mange ulike studieretninger, for å gi 10. klassingene ert innblikk i hva de forskjellige er.

Fra Hjerleid stilte vi blant annet med representanter, jeg og Lene, for å representere medie og informasjonskunnskap på Hjerleid vgs. Vi viste fram en av filmene vi har laget, og bildene vi har tatt og redigert.

I tillegg til oss var blant annet friluftsliv, medium og kommunikasjon, helse og sosial, returant og matfag, elektro, teknikk og industriell produksjon, fysikk, bygg og anleggsteknikk, idrettslinja og frisør representert, for å nevne noen.

Resturant og matfag stilte med nybakte kaker, og en spiseplass.

Noen bilder fra de ulike standene:

PFU- Pressens Faglige Utvalg

PFU er opprettet av Norsk Presseforbund, med formål å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse. De behandler klager mot alle medier og avgiruttalelser, som offentliggjøres.

Vær Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten og Redaktørplakaten er retningslinjer som blir brukt.

I 1991 opprettet Norsk presseforbund også en database med PFU- saker. Den blir oppdatert løpende, slik at et par dager etter en sak har vært i møte i PFU, kommer den ut her og kan leses. Avviste sake rblir ikke tatt med, samt saker som utvalget har bestemt ikke skal offentliggjøres. andre saker blir anonymisert av personverngrunner.

Vær varsom plakaten er etiske normer for pressen. Den kom for første gang i 1936.

"Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet."


Punkt 3. 2 omhandler journalistens atferd og forholdet til kildene:
"Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Dersom anonyme kilder tas i bruk, eller redaksjonen tilbys eksklusivitet, må det stilles særlig strenge krav til kildekritikk. "

Oppgave vi fikk var å finne en sak som var dømt i PFU.

Min sak heter Vincent Ndikumana mot TV 2, og er et brudd på god presseskikk.

Torsdag 3. mai 2007 hadde et innslag i TV2s nyhetssending denne introen: «Kirketjener i Norge blir etterforsket for folkemord i Rwanda. « I et hjørne på skjermen ble det vist et bilde av en mann, med undertekst «Vantro kirketjener». Videre sies det at Kripos etterforsker 15 personer for påståtte krigsforbrytelser og folkemord i Rwanda. En av de er lokalpolitiker og kirketjener i Tromsø. Mannen reagerer med vantro på beskyldingene, og visste ikke om mistenkelsen før idag.
«Trygg på norsk jord i ni år. Vincent Ndikumana, ektemann og pappa, kirketjener og lokalpolitiker i Tromsø. Inntil han møtte TV 2 i formiddag, lykkelig uvitende om at han etterforskes av Kripos for folkemord og krigsforbrytelser i hjemlandet Rwanda.
»Ndikumana:«Det er helt utrolig. Det er som …. jeg finner ikke ord.»
15 av de mistenkte skal være bosatt i Norge, og en av fire i Tromsø.

Dagen etter uttalte sjef i Nye Kripos, Odd Olsen Ingerø, at det å stå på listen betydde ikke at man var under etterforskning av Kripos. "Vi aner faktisk egentlig ikke hva beskyldningene går ut på".

Mandag den 7. mai kom det på nyhetene et bilde av Vincent Ndikumana, med tekst som lød: Blir ikke etterforsket."

I en kommentar fra assisterende sjef i Kripos heter det:«Han er av TV 2 påstått å være under etterforskning av oss, men det medfører ikke riktighet. Vi har ikke noen etterforskning mot ham, og har heller ikke hatt det.»

"Gull og grønne skoger"

"Gull og grønne skoger" er en kortfilm på ca. 26 minutter av Harald Zwart.

Filmen handler om en reporter som som reiser langt ut i skogen for å intervjue bestemora til Simen, en skiløper som går 10 km i OL. Små problemene oppstår, men det største problemet er at Tora som bestemora heter, ikke ser på TV, og interesserer seg ikke for OL heller. Reporteren har satset sin jobbstilling på dette intervjuet, men det ser dystert ut. Tora ville ikke snakke om OL, selv hvor mye reporteren maste og ba henne late som, så snakket Tora om det hun ville. Det hun følte, der og da, akkurat som reporteren hadde sagt.

Men så skjer det at Tora tar med seg reporteren ut på kjøkkenet, hvor den legendariske "Jern- Henry" sitter. En legendarisk bokser som har vært borte siden en knock- out i 1936. Dette kan bli en knall- story for reporteren, som er i ferd med å miste jobben.

Han stenger Tora nede i kjelleren, mens de skriver manuslapper til Henry. Fordi, Henry mistet hukommelsen og diverse under knock- outen i 36, slik at han leser bare det som står på lapper.

Men Tora vet råd. En gammel dame i skogen har vel alltids et gevær liggende. Og så godt som hun kjenner sin mann, så vet hun at når hun slår på gong- gongen begynner Henry i gamle takter, sine bokse- takter. Han bokser til reporteren så det suser, og gir seg ikke før neste gong- gong lyd. Men, reporteren får seg enda en omgang, helt til Tora bryter seg inn og tar "time- out". Reporteren er mørbanket, så Tora sier som reporteren sa til henne: " Hva føler du nå? Har du ikke bare lyst til å gråte?...." Tora er ikke så forsvarsløs som hun kan gi uttrykk for.

Harald Zwart, regissør av "gull og grønne enger"

En medienyhet til. . . .

Denne ukas medienyhet skal omhandle Kristoffer Scahu, og hans nye Tv- program "De syv dødssyndene."

Kristopher Schau, Morten Ståle Nilsen og Øystein Karlsen startet «De 7 Dødssyndene» på TV 2. I de sju første episoder skal komikeren gjennomføre dødssyndene én etter én, mens den siste episoden skal handle om frelse.

Prosjektet er å undersøke om Schau havner i Helvete hvis han begår Gregors den store's sju dødssynder. Schau mener at vekker ikke dette Guds vrede, så er det bevis nok på at Gud er død.

"Selv om programmet heter de syv dødssynder, er ikke mord en av dødssyndene. Det er jo begått mange mange mord, men Schau undrer seg over om mord ikke står på listen, slik at det er derfor det ikke kommer noen reaksjon fra Gud.
Ingen har noensinne ment at mord er mindre alvorlig enn fråtseri. De sju dødssyndene er en katalogisering, det er ingen oversikt over alle synder. Mange flere synder kan være dødssynder. Det er nettopp derfor vi ikke bruker ordet dødssynd lenger. Vi kaller dem hovedsynder, fordi andre synder springer ut av dem. For eksempel kan sinne føre til mord, sier informasjonsleder"Stian Erdal i Oslo katolske bispedømme til Dagbladet.no.

Han legger også til at det Schau driver med er godt planlagt og bevisste handlinger.

Programmet fikk mye refs etter første sending, og mange av de store hovedsponsorene, slik som coca cola og Disney trakk seg ut. Men det viser seg også at programmet et en suksess også, for det har mange seere. Dette har igjen ført til at mange av sponsorene har kommet tilbake igjen, men ikke alle.

Kristoffer Schau på bildet

Jeg må tørre å påstå at dette er en idé litt utenom det vanlige for TV- program, men med Kristoffer Schau så skulle det ve egentlig ikke forundre noen. Man vet jo aldri med den mannen. Men mitt favorittprogram kommer det nok aldri til å bli, og skulle jeg bli fast seer, ja så ble jeg nå det. Men det er ihvertfall ikke noe jeg ser for meg nå.

Ikke helt min stil kanskje. . .

Kamerateknikker og sånne ting..

I slutten av oktober jobbet vi frem mot å lage film. I den anledning brukte vi tiden på å se på de ulike bildeutsnittene, samt å utforske disse selv.

Her kommer mine eksempler:
(Fotomodell for dagen: Lene :) )

De ulike bildeutsnittene

Totalbilde
Vi ser hele personen, pluss at vi ser noe av miljøet rundt personen.

Halvtotalen
Vi ser personen fra lårhøyde og opp.

Nærbilde
Fra skulder/brystpartiet og opp.

Ultranære
Fokus på en bestemt ting, slik som f. eksempel et øye, et sår i panna etc.

De to kameravinklene:

Fugleperspektiv
Sitter oppe og ser ned.

Froskeperspektiv
Sitter nede og ser opp.

Tilting og panorering

Tilting
Kameraet beveger seg vertikalt, rett opp og ned.

Panorering
Kameraet beveger seg horisontalt, vannrett.

En medienyhet - fra Nordland

Norsk forbund for lokal Tv hevder at det er de stasjonene som samarbeider med TVNorge som trekker flest seere daglig. TVNordland har dette samarbeidet, og er Norges mest sette lokal- TV stasjon.
I snitt følger annenhver tv- seer i stasjonens nedslagsområde sendingene ukentlig.
Dette sier oss at nordlendingene er opptatt av sine lokale saker, men er også noen ivrige TV- tittere. Men, det er jo ikke alltid så mye annet å finne på.

Kjendiser som liksomvenner - en spørreundersøkelse.

I uke 42 fikk vi i oppdrag å lage en spørreundersøkelse om mediepåvirkning, og oppfatninger av kjendiser. Vi kjørte spørreundersøkelsen i 1. klasse på Hjerleid vgs.
Målet med spørreundersøkelsen var å få vite mer om forbildet til unge idag.

Kjendisene som var med i spørreundersøkelsen var Lene Alexandra Øien, glamourmodell, Britney Spears, artist, Brad Pitt, skuespiller, Cameron Diaz, skuespiller, Andreas Thorkilssen, idrettsutøver, Otto Jespersen, programleder i Rikets Røst på TV2, Kjell Inge Røkke, gründer, Gerd Liv Valla, tdligere LO leder, Espen "Esther" Pirelli, transvestitt, Mariann Thomassen, artist og idol dommer.

Eksempel på noen av utfallene:


Om Gerd Liv Valla ser vi at synspunktene er ganske like mellom begge kjønn, men guttene synes hun er intelligent der hvor jentene sier hun er morsom.

Her ser vi at gutter og jenter har forskjellige synspunkter, men også felles. Felles her er at begge kjønn mener at Lene Alexandra Øien er falsk og dum, men allikevel synes guttene at hun i større grad enn jentene, er snill, pen og sexy. Jentene derimot synes hun er dyktig.

Forbilder hos de unge

Som figuren over viser, ser vi at gutter har mannlige forbilder, mens jentene velger begge kjønn. Mens guttene har klare favoritter ligger jentene noe spredd. Vi ser at guttene har Otto Jespersen som sitt største forbilde, mens Cameron Diaz slår an hos jentene.

Det vi fikk ut av denne spørreundersøkelsen er at gutter og jenter har veldig like synspunkter, men stiller seg ofte kritiske til hvorvidt de er interessert i å ha de som venn, eller som et forbilde.

Burma

Internettens betydning for land som er isolerte fra omverdenen vil jeg anse som ganske stor. Gjennom Internett kan de følge hele verden, og gjennom blogging for eksempel kommer ytringsfriheten gjennom. Det er muligheter for å diskutere med andre, fra hele verden om sine synspunkter og diverse. Det å ha tilgang til Internett, betyr at man egentlig har tilgang på det som skjer i hele verden, så å si alt som skjer i den store verden. Internett er jo globalt. I et isolert land kan man ha innblikk i andre land, like så godt som man kan gi andre i andre land et innblikk i sitt isolerte land. Dette vil føre til at land kan bli sett. Internett er ikke bare tekst, Internett er tekst, bilde, lyd, video og egentlig mye mer. For ytringsfrihetens del er det lett å ytre sin mening over en blogg. Du kan være anonym, og du kan si det du vil, og du kan få tilbake reaksjoner på det du mener. I et land er det lett at ytrer man en egen mening får det alvorlige konsekvenser. Gjennom blogging kan man få et innblikk i hva andre i samme situasjon tenker. Dette kan bidra til at folk blir opplyst over situasjonen til disse menneskene, og de innser hvordan det egentlig er rundt om i verden.

Democratic Voice of Burma er en demokratisk radiokanal som blir sendt fra Norge, og som kan tas inn Burma, men som er ulovlig å høre på der. Til forskjell fra de radiokanalene vi er vant med, oppdager man fort at denne radiokanalen har sitt fokus på den elendigheten som er, istedet for alt kjendissladderet våre kanaler får inn. Vi har jo ofte nyhetsoppdateringer vi og, men rommene mellom nyhetsoppdateringene fylles med sladder, reklame, musikk og ganske ofte en del annet sprøyt. Men radio er jo en underholdningskilde, så absolutt. En underholdningskilde kan man vel ikke kalle det i Burma. Radiokanalen er en opplysningskilde som tar opp noen av de viktigste sakene for landet. Så all radioer ikke laget for hygge i bilen. Hensikten med denne kanalen er å nå ut til folket, og prøve å senke den militære makten som styrer Burma.

På bloggeren: http://ko-htike.blogspot.com/ sin side, møter vi en blogg som ønsker å bli hørt. Den vil formidle noe ut til andre i verden, få andre til å forstå og få hjelp og støtte. Det står forklart at vi kan hjelpe og bidra, som ved å sende en melding til Kina. Hvorfor kan man jo spørre, men dersom en sender en melding, sender ofte en til en melding, og slik går det, og 1+1+1+1+1 mange nok ganger kan bli en hel haug. Og den haugen sitt bidrag kan gjøre noe i Kina. Siden har muligheter for andre å delta. Legge inn kommentarer og si sitt. Bilder gir oss også et inntrykk. Vi kan faktisk se en situasjon, og skjønner kanskje litt mer. Jeg synes det er bra at vi kan få et innblikk i hvordan andre oppfatter sin livssituasjon, og gir oss også en mulighet til å engasjere oss. Se på verden med litt større øyne!

Den andre medienyhet

Medienyheten jeg har tatt fram idag handler om parodiering. Kjendiser som blir "hengt ut". Mange synes det er morsomt å få seg selv parodiert, det vil ofte bli de som ikke tar seg selv så høytidlig mener jeg, for mange mange hater å bli parodiert. Altså, det er jo forståelig at man ikke liker å bli gjort narr av, men noen personer har så sterke egenskaper eller personligheter at alle vet det, til og med en selv, men gjør seg ikke noe av det, og dermed ser moroa i å bli parodiert, og for andre å se en parodiering. Parodieringer er jo ofte en smule overdrevent og da.

Denne medienyheten handler om årets idol- dommer, Asbjørn Slettemark, som i år er stemplet som strengeste dommeren i årets idol. Han er kjent for sine frekke kommentarer, og voldsomt ordforråd og nedrrakking på de som ikke fyller hans krav til å komme videre i idol, eller i det hele tatt å synge.
Håvard Lilleheie og Morten Ramm er mennene bak parodieringen. De sa at Slettemark, eller "Sleggemark" som han har fått klengenavn som, var så inspirerende over hvordan han greide å hisse seg opp gjennom auditionene. De mente at en mann med en slik lidenskap for musikk måtte ha det tøft i dagliglivet.

Asbjørn Slettemark selv tar seg ikke nær av parodieringen. Det har skjedd før og det kommer sikkert til å skje igjen, sier Asbjørn. Og slike mannfolk liker vi vel, som tåler en spøk. Man må jo kunne le litt av seg selv, og se seg i andres oppfatninger, men til en viss grense da.

Asbjørn Slettemark
"Sleggemark"
slik han egentlig ser ut.

Mediehistorien

Det at vi idag har tilgnag på alt det vi har, Tv, PC, internett, mobil og alle de mediene vi har i vår tid, den har jo ikke alltid eksistert. Hva kom først av fjernsynet og telefonen da? Et noe enklere spørsmål å svare på enn hva som kom først av høna og egget.
Jeg har laget en tidslinje for de mediene vi har og har hatt.

Det begynte med avisen. Den første avisen kom i 1763.

Avis
1763 – Norge fikk sin første avis. Avisen ble kalt den Norske Intelligenz- Seddeler. Den ble startet av en bokhandler i Kristiania, Samuel Conrad Schwach. Innholdet var hovedsaklig annonser og innsendte meningsytringer. Avisen var på 4 sider.

1767 – Adresseavisen, som kom ut i Trondheim er Norges eldste nålevende avis.

1807- Nyhetsavisene kommer. Da Norge var isolert under Napoleonskrigene, ble det skapt nyheter som interesserte publikum. Det innenlandske avismarkedet var vernet mot all utenlandsk konkurranse. Presten Niels Wulfsberg i Christiania grep sjansen og startet bladet Tiden. Den skulle inneholde uten- og innenlandske nyheter.

1819 – Norge får sin første dagsavis. En avis som kommer ut hver dag, men kanskje ikke søndag. Morgenbladet var Norges første dagsavis. Den inneholdt politikk og nyheter, som ble viktig for publikum.

1834 – Illustrasjoner i tillegg til teksten tok frem et nytt publikum. Skilling Magasin var den første, og ble en attraksjon. De laget bildene ved hjelp av den litografiske teknikken.

1849 – Norges første arbeideravis kom, og den første politiske masseorganisasjon i Norge. Mannen bak det hele var Marcus Thrane, som startet Arbeider- foreningernes Blad, som skulle kjempe for arbeidsmannens opplysning og bedre fremtid. Avisen var også landsdekkende, og fikk raskt store abonnent- tall.

1867 – Nyheter kom raskere fram til Norge gjennom telegraflinjen. Etterspørselen etter nyheter ga opphavet til Norsk Telegrambyrå.

1873 – Dette året kom den første samiske avisen. Muitalægje, som var dens navn, hadde fokus på opplysning, samt en politisk agenda som arbeidet med å få en person inn på stortinget, Isak Saba.

1884 – Det ble en oppblomstring i antall aviser, og avisene gikk fra å være dagspresse til partipresse. Avisene ble et politisk talerør for de politiske partiene.

1886 – Det ble lettere og raskere å trykke aviser ved hjelp av rotasjonspressen. Det ble en teknisk revolusjon som gjorde avisene så billig at de fleste hadde råd til å kjøpe dem, flere ganger i uken! Effektiv trykk og billig tremassepapir var grunnen.

1894- Jernbanestasjoner fikk kiosker, så de reisende fikk lesestoff på turen. Lesestoffet ble mer tilgjengelig .

1910 – Norsk Presseforbund. Journalister og redaktører fikk egne organisasjoner. Spiller en viktig rolle i diskusjonen om pressens vilkår og samfunnsansvar.

1920 – Norges første avis, Norske Intelligenz- Seddeler, gikk over til å bli Verdens gang.
1936 – Vær varsom plakatene, med etiske regler for pressens virksomhet.

1945 – Etter krigen ble avisene i landet redusert, men samtidig så nye aviser dagens lys.
1951 – Fotografi kommer inn i avisene

1953 – Ukebladene blomstrer. Allers, Hjemmet, Norsk Ukeblad.

1963 – Avisene får konkurranse av fjernsynet. Avisene fikk nye tabloidformat og koblet seg mer opp mot fjernsynet innholdsmessig.

Fotografiet
1839 – Franskmannen Louise Daguerre hadde utviklet en teknikk der et eksponert bilde kunne fikseres på en lysfølsom plate. Portrettbilder ble en populær attraksjon i norske hjem.

1888- Fotoapparatet! Kodak kom med det første fotoapparatet, som ble populær til å forevige høytider og familiesammenhenger.

Teknologi
1841- Postgangen ble både raskere og mer stabil etter at veinettet ble bedre, og dampskip dekket hele kystlinjen.

1855 – Telegrafen. Det ble mulig å sende meldinger uten transport av fysiske gjenstander, noe som kom til å forandre mange sider av samfunnet.

1879 – Thomas Alva Edison oppfant fonografen, som kunne ta opptak, lagring, og gjengivelse av lyd.

1880 – 1880 var året da Bell Telephone Co åpnet, som det første norske telefonanlegge. Telefonen ble nyttet i små lokalmiljøer, der hvert sted hadde sitt system over sine abonnenter.

1980- Dette var året det ble full dekning med fasttelefon i norske husstander.

1904 – Grammofonen!

1929 – Lydbånd ble oppfunnet i Tyskland. Det gjorde det mulig å ta opp og redigere radioprogrammer på forhånd. Den ble brukt til musikkopptak for plateproduksjon.

1962 – Telestar satellitten ble skutt opp, og gjorde det mulig å sende direkte TV- bilder mellom Europa og USA

1963 – Lydkassetten fra Phillips.

1969 – ARPANET – forløperen for Internett.

1979 – Walkmanen fra Sony

1981 – Personal Computer, datamaskinen ble lansert.

1985 – CD- rom ble kjent, og ble brukt som lagringsplass.

1990 – World Wide Web tar over styringen. Internett kommer istedet for ARPANET.

1994- Gjennombrudd for Internett i Norge

2004 – 3G – tredje generasjon mobiltelefon

Film
1896 – Cinematografer dukket opp over hele landet med lokaler for fremvisning. Det var levende bilder i et stort format, men musikk til.
Den første offentlige filmfremvisningen i Norge, ble vist av Max Skladanowski i 15 minutter.

1904- Samtidig med at grammofonen kommer, kommer også kinoene. Hugo Hermanssen åpnet
i Christiania/Oslo dette året den første norske kinoen. På ca. syv år var det kommet opp omtrent 150 kinoer til lands.

1905- Den nye kongens ankomst til Norge ble en dokumentarfilm. Gjennom kinofilmen kunne hele nasjonen se kongen og hans familie på nært hold.

1906- Den første norske spillefilmen kom; Fiskerlivets farer. De første spillefilmene var løst sammensatt, og lite utviklet, men det kom seg utover årene.

1913- Kinoloven kom. Filmen ble da det eneste mediet med statlig forhåndssensur, og mange kommuner tok over virksomheten av kinoene.

1917 - Kommunale Kinematografers Landsforbund ble stiftet.

1920 – Nasjonalromantikken kommer inn i filmverdenen; elskov og forbudt kjærlighet, bunadskledde heltinner, og barneforbytting var noe av det man fant igjen i disse filmene.

1927- Lydfilm. The Jazz Singer var den første filmen til å ha med sang og synkronisert dialog, i en ellers så stum film. Etter dette ble man overbevist om at lydfilm var fremtiden!

1931 – Den store barnedåpen av Tancred Ibsen var Norges første lydfilm. Det ble mer fokus på samtiden, istedet for bonderomantikken.

1932 – Produksjonsselskapet Norsk Film A/S ble opprettet. Det ble bygget et moderne filmatelier.

1946 - Spillefilmer med krigen som tema.

1948 – Bygdekinoen gjør det lettere å se kino. Den kommer ut til distriktene.

1949 – Den første kvinnelige regissør innen film, Edith Carlmar.

1950 - Den epoken i norsk filmhistorie som har den største dokumentarfilm-produksjonen. Eksempel fra denne tiden er Thor Heyerdal's Kon- Tiki.

1951 – Komedier og husmorfilmer inntar filmverdenen.

1952 – Den norske barnefilmen oppstår; Veslefrikk med fela.

Radio
1925- Norge fikk sin første kringkastingsstasjon, som kom på lufta dette året. Det begynte med at alle sendingene gikk direkte ut til alle som ville høre på, men det ble fort etablert kringkastingstasjoner i Bergen, Tromsø og Ålesund.

1933 – NRK ble etablert gjennom en egen lov, og fikk monopol på kringkasting i Norge, slik at radio ble et riksdekkende medium.

1934 – NRK fikk sin første lokale sender: Vadsø Kringkaster. Hensikten var å knytte den samiske minoriteten til det norske storsamfunnet.

1936 – Radioen fikk sportssendinger.

1937 – Reklame på NRK, den tids radio- underholdning.

1941 – Etter at Quisling og «den nasjonale samlingsbevegelse» tok over landet ble alle medier gjort til propagandamidler. Folk kunne ikke stole på det som kom i mediene. Radioapparatene ble beslaglagt.

1942 – «Radio London» - viktig moralsk støtte i kampen mot nazistene.

1946 – Den første samiske sendinga gikk på lufta i Nord Norge. Dette gav det samiske språket en offisiell statusenn tidligere, og samene fikk bedre selvtillit til å bruke språket sitt.

1947 – Barnetimen for de minste

1950 - 4 av 5 nordmenn hørte på Ønskekonserten

1982 – Nærradioene kommer på plass.

TV
1937 – Det første fjernsynet ble vist på en teknologiutstilling i Oslo.

1954 – NRKs aller første prøvesending, og det ble bestemt at fjernsynet skulle til Norge, og det skulle bli faste sendinger.

1960 – Fjernsynet åpnes

1963 - Fjernsynet blir forum for politiske debatter

1971 – Barne TV

1972 – Fargefjernsyn i Norge også.

1986 – Norges første talkshow, Senfredag, med Dan Børge Akerø.

1992 – NRK får konkurranse av allmennkanalen TV2.

2003 - Mobiltelefonen holder på å bli en avgjørende kommunikasjonskanal mellom mediene og publikum. Det er mulig å kommunisere og stemme via mobiltelefon og inn på fjernsynet.

2005 – Nettavisene kommer. Nettavisene kunne være de samme som tabloidavisene, men noen av nettavisene var helt nye aviser bare på Internett.

Digitale medier

1987 – Det første norske leksikonet på CD- Rom, fra Cappelen.

1996 – Sparebanken Hedmark lanserte Europas første nettbank.

1999 – Caplex ble utgitt på wap, som det første leksikon i verden som er utgitt på wap.

2000 – Norske dataspill gjør suksess. Flåklypa Grand Prix gjorde braksuksess.

Medienyhet

Oppgaven var å finne en medienyhet som vi selv skulle kommentere.

Min nyhet dreier seg om TV- norges sitt realityprogram "Peking- Express", fra VG.no. Reality- programmet dreier seg om at 18 mennesker, delt inn i ni par, skal reise fra Den røde plass i Moskva, og ender til slutt opp i Beijing. På den 41 dager lange konkurransen konkurrerer de om 500 000 kroner.

Denne nyheten dreier seg om at gjennom reisen skader flere av deltagerne seg. Tre deltagere, pluss programlederen Synnøve Skarbø ble bitt av en hund, en annen var med i en bilulykke under reisen, og ble like etterpå bitt av en hund han og. En annen deltager fikk et slangebitt, og var ganske kritisk en stund siden et sykehus ikke hadde motgift.

Informasjonssjefen i TV- Norge sier til denne saken at alle deltagerne er forsikret på alle måter og godt vaksinert, og selv om de ikke var vaksinert mot rabies fikk de den vaksinen med en gang de ble bitt av hund.

Hun legger også til at det er jo ingen risikofri reise, for de reiser jo på egenhånd, men de har 2.5 tonn utstyr, 100 mennesker, 12 minibusser og en fotograf og en reporter som følger hvert par hele tiden.

Til dette vil jeg si at selv om det er et reality- program på tv, og produsentene har et elativt stort ansvar for deltagerne, burde også deltagerne være forbredt på at man aldri kan være helt trygg. Siden dette er en reise gjennom mange mange land, og mange kulturer for den del, så kan ikke et sett mennesker gjjøre gatene trygge for deltagerne. Med dette mener jeg at de har jo andre økonomiske forhold, noe som kommer igjen på standaren av ting. F.eks biler, veier o.l. Samtidig har ikke alle land like lover, f.eks trafikklover. Deltagerne må jo ta sine hensyn de og. De kan ikke gi alt for et TV- program. Noen ting kan ikke et TV- program erstatte eller rette opp.


Det at noen av deltagerne ble bitt av en hund, kunne like godt skjedd hadde de vært turister i samme landet. Og da hadde ikke noen kunnet ta skylden. I et slikt reality- program som dette er det viktig å passe på seg selv, og ta sine hensyn, akkurat som man hadde villet gjort dersom man var der på ferie. 500 000 er ikke verdt å ofre liv, ben og armer eller noe annet for 500 000 kan nok ikke kjøpe tilbake en knekt nakke, et friskt hode etter en hodeskade for eksempel.


Det er jo reality men, å sette seg inn i en bil selv om man føler at det mest sannsynlig ikke vil gå rette veien, men gjør det fordi da kan man komme enda nærmere 500 000 kroner, det er ikke lurt, for å si det sånn. Da den ene deltageren var med i en bilulykke iløpet av serien, var det fordi trafikken går veldig fort nede i mange av landene de var innom, og bilene av dårlig standard. Der satte det ene paret seg inn i bilen til en 19 år gammel gutt, eller til det som skulle prøve å henge sammen som en bil, og dro av sted i full fres. Det gikk galt. De kan jo skylde på programmet, men produsentene kunne jo ikke bestemme hvem de skulle sitte i bil med og ikke. Men det e rjo alltid en risiko med alt da. Til og med å lage TV, reality TV.

Helt greit med sånne programmer, jeg liker å se på dette programmet. Litt spenning er jo litt ekstra krydder i serien for en seer, men vi glemmer jo ikke at det virkelig skjer med helt normale mennesker da. Men de kunne vel for det selv?

Bilen som et av deltager- parene krasjet med.

Drepende bilder

I mediatimen idag fikk vi to oppgaver. Den ene av dem gikk ut på å lage en påunktvis ov ersikt over synspunktene til David Levi Sauss, som er forfatter og kunstkommentator i New York.
Han er opptatt av bilder med politisk sprengkraft, slik som amerikanske soldater/ torturister i krig.

Fotografiet og virkeligheten
Kap. 6
Synspunktene til David Levi Strauss.
Kameraet er det mest ødeleggende våpenet som finnes – ihvertfall for USAs presidenter.
Han mener det fordi det viser frem all elendigheten som finnes, og hvordan soldatene egentlig er, og hvordan mange andre folk også er.

- Fotografen har skapt et av de mest ødeleggende symbolene på USA.
Det fotografene viser er deres synspunkt på hvordan krigen er, og hvordan krigen egentlig er, selv om presidenter og diverse i USA nekter for at det ikke er annet enn «lovlig krigføring», så viser fotografiene noe helt annet. De viser soldater som torturister, men de er også et bevis for de soldatene som er fullstendig imot krigen og hvodran noen av soldatene oppfører seg.

- Ingen vil trykke bildene. Til det er de for grusomme. Men uten at vi har sett dem , er beskrivelsene i ferd med å bli like ødeleggende for USAs troverdighet som de bildene vi husker fra før.
Her blir det vist til at de grusomme bildene kan ikke publiseres, det er for mye. Men beskrivelser og omtale av bildene og hendelsene begynner å få innvirkning, og bli like ødeleggende for USA som noen av de tidligere bildene.

- Alle er bilder som har tæret på USAs ære, men hva sier de egentlig?

- Fornedrelsen på bildene ligner rasistiske leker på fester i den ekstreme amerikanske høyrevingen.
Den ekstreme amerikanske høyrevingen er slike som Klu Klux Klan, og religiøse sekter.
Først og fremst ligner mange av bildene amatørers mykpornobilder som man finner på amerikanske nettsider.

- Alle har en sekk med bilder i hodet som dukker opp og styrer forståelsen med en gang vi ser et nytt.
Strauss sier at alle har en sekk med bilder i hodet som dukker opp når og styrere forståelsen med en gang vi ser noe nytt. Formasjoner, stillinger, bekledning... Det vil si at har man en gangs ett et mykpornobilde, så vet man når man ser det igjen.

Pondus

Oppgaven for dette inlegget var å finne en tegneseriestripe, for å prøve å fortelle hvordan de ulike teksttypene spiller sine roller.
I denne tegnseriestripen fra Pondus ser vi at i den første stripen hører tekst og bilde sammen, siden det foregår en dialog. Bildene i seg selv gir inget klart bilde om hva som egentlig skal skje. Der kommer teksten inn.
Men på den nederste stripen prøver man å få til en dynamisk tekst, selv om det ikke er det, men vi skjønner det ved å se på bildet. Det skaper en handling, en bevegelse stillestående, på en måte. Der trengs det ingen tekst for å fortelle, men vi skjønner bedre poenget ved at vi følger en dialog på den forrige stripen. Dialogen forteller oss mye mere enn bare bildet.

Viktig informasjon i denne fortellinga er dialogen mellom de to personene i tegneserien. Den sier oss innholdet i fortellinga. Bildet derimot skaper en tidlinje, slik at ting går fram mot noe. Her er teksten og bildet et driv fram mot Pondus sitt angrep på datamaskinen. Første og andre rute med bare bilde hadde kommet til å sett ut som om det hadde noe med fotball å gjøre, siden det handler om fotballsko. Dialogen forteller oss demed at det er noe annet enn fotball på gang. Bakgrunnen med bilder, teppen og dør, og en kone som vanner blomster forteller oss at det skjer hjemme.
Teksten og de statiske bildene er viktig informasjon.

Rekkefølgen har egentlig en del å si, for den er ikke tilfeldig. Fo r sammen skal de to teksttypene skape en mening.

Hva var det vi snakket om i medietimen dag ?

Hovedtemaet for denne mediatimen var sammensatte tekster. Hva er sammensatte tekster?

Sammensatte tekster er så mangt. Det lærte jeg idag. Sammensatte tekster er sammensatt av ulike teksttyper. Teksttyper er skrift, lyd, bilde og levnde bilde. Sliken ting som vi kjenner igjen. Disse teksttypene er igjen byggesteiner i det som blir kalt sammensatte tekster. Altså, skrift og bilde for eksempel er en sammensatt tekst, fordi den har to tekstyper. Eksempel på denne type sammensatt tekst er en MMS melding, en reklame osv.

Vi har også statiske og dynamiske tekster. Det som skiller disse to er at statiske tekster står stille, slik som et fotografi, en skrift.

Dette bildet av de to stolene er statisk, fordi det er et stillestående motiv. Ikke fordi det er et par stoler som egentlig ikke kan bevege seg selv, men fordi det er et fotografi der det ikke skjer noen framgang.

Dynamiske tekster er bevegelse, noe som forflytter seg. Dynamiske tekster er levende bilder og lyd.

En tegnserie er en mellomting mellom statisk og dynamisk, men den prøver å formidle noe dynamisk ved at nye ting skjer, det forflytter seg -> altså bevegelse.

I denne tegnserein fra Tommy og tiger'n ser vi at det er dynamisk ved at for hver rute forflytter en situasjon seg; Fra å gå opp stigen, til å stå på toppen, til å falle ned fra stigen som vises ved at Tommy ligger på bakken. tegneserien følger en tidslinje, slik som dynamisk tekst ofte gjør.

Den statiske delen kommer inn ved at hver rute har et stillestående bilde, men som samtidig vil bli dynamisk ved at den skal uttrykke bevegelse.

Nå har "vi" gått fra å være konsumenter, som vil si at vi var brukere av meidauttrykk ve då kjøpe aviser, lese dem, slå på/se på tv, til å bli produsenter. Produsenter har vi blitt ved hjelp av utviklingen og tilgangen til produsentutstyr ( pc, internett osv), slik at alle kan se det.

Mediemøter, kap. 4

Sammensatte tekster er tekster som kombinerer to eller flere teksttyper i et samlet uttrykk. Teksttyper er skrift. lyd, bilder, video o.l, slik at en sammensatt tekst kan være kombinert av bilde og lyd, bilde og tekst, eller bilde, lyd og tekst.

Digitaliseringen har gjort det mulig å kombinere tekstyper, noe som teknikker og materialer ikke har latt seg gjøre. Medier og uttrykksformer går sammen og framstår som nye medieuttrykk - Konvergens.

Det motsatte av konvergens er divergens, som betyr at noe deler/sprer seg. Tidligere ble det fryktet at på grunn av konvergensen ville alt bli et slags supermedium som kunne formidle alt.

alt-i-ett- maskiner : videokamera, ipod, lommeradio, musikkspiller, elektronisk kalender.

Utviklingen skjer raskt, og som bruker handler det ikke bare om hva du tilbys, men hva du vil ha.

Min første medieblogg

Jaa, min første medieblogg kommer til å handle om dagen idag, den dagen da jeg ble en blogger her.

Læreren mente at jeg, og resten skulle bli bloggere, så da har man vel ikke noe annet valg.

Personlig er jeg en fersk blogger, og ikke av den typen som leser blogger heller. Har egentlig ikke noe særlig peiling på hva hovedpoenget med en blogg egentlig er, men noe i en blogg- dur kan jeg da prøve å få til.

Bloggen er med hensikt laget for medietimene våre, der vi skal blogge litt av hvert.

Så slik ble min første blogg, og neste blogg er vel ikke langt unna vil jeg tro.