torsdag 20. september 2007

Medienyhet

Oppgaven var å finne en medienyhet som vi selv skulle kommentere.

Min nyhet dreier seg om TV- norges sitt realityprogram "Peking- Express", fra VG.no. Reality- programmet dreier seg om at 18 mennesker, delt inn i ni par, skal reise fra Den røde plass i Moskva, og ender til slutt opp i Beijing. På den 41 dager lange konkurransen konkurrerer de om 500 000 kroner.

Denne nyheten dreier seg om at gjennom reisen skader flere av deltagerne seg. Tre deltagere, pluss programlederen Synnøve Skarbø ble bitt av en hund, en annen var med i en bilulykke under reisen, og ble like etterpå bitt av en hund han og. En annen deltager fikk et slangebitt, og var ganske kritisk en stund siden et sykehus ikke hadde motgift.

Informasjonssjefen i TV- Norge sier til denne saken at alle deltagerne er forsikret på alle måter og godt vaksinert, og selv om de ikke var vaksinert mot rabies fikk de den vaksinen med en gang de ble bitt av hund.

Hun legger også til at det er jo ingen risikofri reise, for de reiser jo på egenhånd, men de har 2.5 tonn utstyr, 100 mennesker, 12 minibusser og en fotograf og en reporter som følger hvert par hele tiden.

Til dette vil jeg si at selv om det er et reality- program på tv, og produsentene har et elativt stort ansvar for deltagerne, burde også deltagerne være forbredt på at man aldri kan være helt trygg. Siden dette er en reise gjennom mange mange land, og mange kulturer for den del, så kan ikke et sett mennesker gjjøre gatene trygge for deltagerne. Med dette mener jeg at de har jo andre økonomiske forhold, noe som kommer igjen på standaren av ting. F.eks biler, veier o.l. Samtidig har ikke alle land like lover, f.eks trafikklover. Deltagerne må jo ta sine hensyn de og. De kan ikke gi alt for et TV- program. Noen ting kan ikke et TV- program erstatte eller rette opp.


Det at noen av deltagerne ble bitt av en hund, kunne like godt skjedd hadde de vært turister i samme landet. Og da hadde ikke noen kunnet ta skylden. I et slikt reality- program som dette er det viktig å passe på seg selv, og ta sine hensyn, akkurat som man hadde villet gjort dersom man var der på ferie. 500 000 er ikke verdt å ofre liv, ben og armer eller noe annet for 500 000 kan nok ikke kjøpe tilbake en knekt nakke, et friskt hode etter en hodeskade for eksempel.


Det er jo reality men, å sette seg inn i en bil selv om man føler at det mest sannsynlig ikke vil gå rette veien, men gjør det fordi da kan man komme enda nærmere 500 000 kroner, det er ikke lurt, for å si det sånn. Da den ene deltageren var med i en bilulykke iløpet av serien, var det fordi trafikken går veldig fort nede i mange av landene de var innom, og bilene av dårlig standard. Der satte det ene paret seg inn i bilen til en 19 år gammel gutt, eller til det som skulle prøve å henge sammen som en bil, og dro av sted i full fres. Det gikk galt. De kan jo skylde på programmet, men produsentene kunne jo ikke bestemme hvem de skulle sitte i bil med og ikke. Men det e rjo alltid en risiko med alt da. Til og med å lage TV, reality TV.

Helt greit med sånne programmer, jeg liker å se på dette programmet. Litt spenning er jo litt ekstra krydder i serien for en seer, men vi glemmer jo ikke at det virkelig skjer med helt normale mennesker da. Men de kunne vel for det selv?



Bilen som et av deltager- parene krasjet med.

onsdag 19. september 2007

Drepende bilder

I mediatimen idag fikk vi to oppgaver. Den ene av dem gikk ut på å lage en påunktvis ov ersikt over synspunktene til David Levi Sauss, som er forfatter og kunstkommentator i New York.
Han er opptatt av bilder med politisk sprengkraft, slik som amerikanske soldater/ torturister i krig.


Fotografiet og virkeligheten
Kap. 6

Synspunktene til David Levi Strauss.
Kameraet er det mest ødeleggende våpenet som finnes – ihvertfall for USAs presidenter.
Han mener det fordi det viser frem all elendigheten som finnes, og hvordan soldatene egentlig er, og hvordan mange andre folk også er.

- Fotografen har skapt et av de mest ødeleggende symbolene på USA.
Det fotografene viser er deres synspunkt på hvordan krigen er, og hvordan krigen egentlig er, selv om presidenter og diverse i USA nekter for at det ikke er annet enn «lovlig krigføring», så viser fotografiene noe helt annet. De viser soldater som torturister, men de er også et bevis for de soldatene som er fullstendig imot krigen og hvodran noen av soldatene oppfører seg.

- Ingen vil trykke bildene. Til det er de for grusomme. Men uten at vi har sett dem , er beskrivelsene i ferd med å bli like ødeleggende for USAs troverdighet som de bildene vi husker fra før.
Her blir det vist til at de grusomme bildene kan ikke publiseres, det er for mye. Men beskrivelser og omtale av bildene og hendelsene begynner å få innvirkning, og bli like ødeleggende for USA som noen av de tidligere bildene.

- Alle er bilder som har tæret på USAs ære, men hva sier de egentlig?

- Fornedrelsen på bildene ligner rasistiske leker på fester i den ekstreme amerikanske høyrevingen.
Den ekstreme amerikanske høyrevingen er slike som Klu Klux Klan, og religiøse sekter.
Først og fremst ligner mange av bildene amatørers mykpornobilder som man finner på amerikanske nettsider.

- Alle har en sekk med bilder i hodet som dukker opp og styrer forståelsen med en gang vi ser et nytt.
Strauss sier at alle har en sekk med bilder i hodet som dukker opp når og styrere forståelsen med en gang vi ser noe nytt. Formasjoner, stillinger, bekledning... Det vil si at har man en gangs ett et mykpornobilde, så vet man når man ser det igjen.

onsdag 12. september 2007

Pondus

Oppgaven for dette inlegget var å finne en tegneseriestripe, for å prøve å fortelle hvordan de ulike teksttypene spiller sine roller.
I denne tegnseriestripen fra Pondus ser vi at i den første stripen hører tekst og bilde sammen, siden det foregår en dialog. Bildene i seg selv gir inget klart bilde om hva som egentlig skal skje. Der kommer teksten inn.
Men på den nederste stripen prøver man å få til en dynamisk tekst, selv om det ikke er det, men vi skjønner det ved å se på bildet. Det skaper en handling, en bevegelse stillestående, på en måte. Der trengs det ingen tekst for å fortelle, men vi skjønner bedre poenget ved at vi følger en dialog på den forrige stripen. Dialogen forteller oss mye mere enn bare bildet.


Viktig informasjon i denne fortellinga er dialogen mellom de to personene i tegneserien. Den sier oss innholdet i fortellinga. Bildet derimot skaper en tidlinje, slik at ting går fram mot noe. Her er teksten og bildet et driv fram mot Pondus sitt angrep på datamaskinen. Første og andre rute med bare bilde hadde kommet til å sett ut som om det hadde noe med fotball å gjøre, siden det handler om fotballsko. Dialogen forteller oss demed at det er noe annet enn fotball på gang. Bakgrunnen med bilder, teppen og dør, og en kone som vanner blomster forteller oss at det skjer hjemme.
Teksten og de statiske bildene er viktig informasjon.


Rekkefølgen har egentlig en del å si, for den er ikke tilfeldig. Fo r sammen skal de to teksttypene skape en mening.






mandag 10. september 2007

Hva var det vi snakket om i medietimen dag ?



Hovedtemaet for denne mediatimen var sammensatte tekster. Hva er sammensatte tekster?

Sammensatte tekster er så mangt. Det lærte jeg idag. Sammensatte tekster er sammensatt av ulike teksttyper. Teksttyper er skrift, lyd, bilde og levnde bilde. Sliken ting som vi kjenner igjen. Disse teksttypene er igjen byggesteiner i det som blir kalt sammensatte tekster. Altså, skrift og bilde for eksempel er en sammensatt tekst, fordi den har to tekstyper. Eksempel på denne type sammensatt tekst er en MMS melding, en reklame osv.

Vi har også statiske og dynamiske tekster. Det som skiller disse to er at statiske tekster står stille, slik som et fotografi, en skrift.



Dette bildet av de to stolene er statisk, fordi det er et stillestående motiv. Ikke fordi det er et par stoler som egentlig ikke kan bevege seg selv, men fordi det er et fotografi der det ikke skjer noen framgang.

Dynamiske tekster er bevegelse, noe som forflytter seg. Dynamiske tekster er levende bilder og lyd.







En tegnserie er en mellomting mellom statisk og dynamisk, men den prøver å formidle noe dynamisk ved at nye ting skjer, det forflytter seg -> altså bevegelse.












I denne tegnserein fra Tommy og tiger'n ser vi at det er dynamisk ved at for hver rute forflytter en situasjon seg; Fra å gå opp stigen, til å stå på toppen, til å falle ned fra stigen som vises ved at Tommy ligger på bakken. tegneserien følger en tidslinje, slik som dynamisk tekst ofte gjør.
Den statiske delen kommer inn ved at hver rute har et stillestående bilde, men som samtidig vil bli dynamisk ved at den skal uttrykke bevegelse.

Nå har "vi" gått fra å være konsumenter, som vil si at vi var brukere av meidauttrykk ve då kjøpe aviser, lese dem, slå på/se på tv, til å bli produsenter. Produsenter har vi blitt ved hjelp av utviklingen og tilgangen til produsentutstyr ( pc, internett osv), slik at alle kan se det.

torsdag 6. september 2007

Mediemøter, kap. 4

Sammensatte tekster er tekster som kombinerer to eller flere teksttyper i et samlet uttrykk. Teksttyper er skrift. lyd, bilder, video o.l, slik at en sammensatt tekst kan være kombinert av bilde og lyd, bilde og tekst, eller bilde, lyd og tekst.
Digitaliseringen har gjort det mulig å kombinere tekstyper, noe som teknikker og materialer ikke har latt seg gjøre. Medier og uttrykksformer går sammen og framstår som nye medieuttrykk - Konvergens.
Det motsatte av konvergens er divergens, som betyr at noe deler/sprer seg. Tidligere ble det fryktet at på grunn av konvergensen ville alt bli et slags supermedium som kunne formidle alt.
alt-i-ett- maskiner : videokamera, ipod, lommeradio, musikkspiller, elektronisk kalender.
Utviklingen skjer raskt, og som bruker handler det ikke bare om hva du tilbys, men hva du vil ha.

mandag 3. september 2007

Min første medieblogg

Jaa, min første medieblogg kommer til å handle om dagen idag, den dagen da jeg ble en blogger her.
Læreren mente at jeg, og resten skulle bli bloggere, så da har man vel ikke noe annet valg.
Personlig er jeg en fersk blogger, og ikke av den typen som leser blogger heller. Har egentlig ikke noe særlig peiling på hva hovedpoenget med en blogg egentlig er, men noe i en blogg- dur kan jeg da prøve å få til.
Bloggen er med hensikt laget for medietimene våre, der vi skal blogge litt av hvert.
Så slik ble min første blogg, og neste blogg er vel ikke langt unna vil jeg tro.