En medienyhet - fra Nordland

Norsk forbund for lokal Tv hevder at det er de stasjonene som samarbeider med TVNorge som trekker flest seere daglig. TVNordland har dette samarbeidet, og er Norges mest sette lokal- TV stasjon.
I snitt følger annenhver tv- seer i stasjonens nedslagsområde sendingene ukentlig.
Dette sier oss at nordlendingene er opptatt av sine lokale saker, men er også noen ivrige TV- tittere. Men, det er jo ikke alltid så mye annet å finne på.

Kjendiser som liksomvenner - en spørreundersøkelse.

I uke 42 fikk vi i oppdrag å lage en spørreundersøkelse om mediepåvirkning, og oppfatninger av kjendiser. Vi kjørte spørreundersøkelsen i 1. klasse på Hjerleid vgs.
Målet med spørreundersøkelsen var å få vite mer om forbildet til unge idag.

Kjendisene som var med i spørreundersøkelsen var Lene Alexandra Øien, glamourmodell, Britney Spears, artist, Brad Pitt, skuespiller, Cameron Diaz, skuespiller, Andreas Thorkilssen, idrettsutøver, Otto Jespersen, programleder i Rikets Røst på TV2, Kjell Inge Røkke, gründer, Gerd Liv Valla, tdligere LO leder, Espen "Esther" Pirelli, transvestitt, Mariann Thomassen, artist og idol dommer.

Eksempel på noen av utfallene:


Om Gerd Liv Valla ser vi at synspunktene er ganske like mellom begge kjønn, men guttene synes hun er intelligent der hvor jentene sier hun er morsom.

Her ser vi at gutter og jenter har forskjellige synspunkter, men også felles. Felles her er at begge kjønn mener at Lene Alexandra Øien er falsk og dum, men allikevel synes guttene at hun i større grad enn jentene, er snill, pen og sexy. Jentene derimot synes hun er dyktig.

Forbilder hos de unge

Som figuren over viser, ser vi at gutter har mannlige forbilder, mens jentene velger begge kjønn. Mens guttene har klare favoritter ligger jentene noe spredd. Vi ser at guttene har Otto Jespersen som sitt største forbilde, mens Cameron Diaz slår an hos jentene.

Det vi fikk ut av denne spørreundersøkelsen er at gutter og jenter har veldig like synspunkter, men stiller seg ofte kritiske til hvorvidt de er interessert i å ha de som venn, eller som et forbilde.

Burma

Internettens betydning for land som er isolerte fra omverdenen vil jeg anse som ganske stor. Gjennom Internett kan de følge hele verden, og gjennom blogging for eksempel kommer ytringsfriheten gjennom. Det er muligheter for å diskutere med andre, fra hele verden om sine synspunkter og diverse. Det å ha tilgang til Internett, betyr at man egentlig har tilgang på det som skjer i hele verden, så å si alt som skjer i den store verden. Internett er jo globalt. I et isolert land kan man ha innblikk i andre land, like så godt som man kan gi andre i andre land et innblikk i sitt isolerte land. Dette vil føre til at land kan bli sett. Internett er ikke bare tekst, Internett er tekst, bilde, lyd, video og egentlig mye mer. For ytringsfrihetens del er det lett å ytre sin mening over en blogg. Du kan være anonym, og du kan si det du vil, og du kan få tilbake reaksjoner på det du mener. I et land er det lett at ytrer man en egen mening får det alvorlige konsekvenser. Gjennom blogging kan man få et innblikk i hva andre i samme situasjon tenker. Dette kan bidra til at folk blir opplyst over situasjonen til disse menneskene, og de innser hvordan det egentlig er rundt om i verden.

Democratic Voice of Burma er en demokratisk radiokanal som blir sendt fra Norge, og som kan tas inn Burma, men som er ulovlig å høre på der. Til forskjell fra de radiokanalene vi er vant med, oppdager man fort at denne radiokanalen har sitt fokus på den elendigheten som er, istedet for alt kjendissladderet våre kanaler får inn. Vi har jo ofte nyhetsoppdateringer vi og, men rommene mellom nyhetsoppdateringene fylles med sladder, reklame, musikk og ganske ofte en del annet sprøyt. Men radio er jo en underholdningskilde, så absolutt. En underholdningskilde kan man vel ikke kalle det i Burma. Radiokanalen er en opplysningskilde som tar opp noen av de viktigste sakene for landet. Så all radioer ikke laget for hygge i bilen. Hensikten med denne kanalen er å nå ut til folket, og prøve å senke den militære makten som styrer Burma.

På bloggeren: http://ko-htike.blogspot.com/ sin side, møter vi en blogg som ønsker å bli hørt. Den vil formidle noe ut til andre i verden, få andre til å forstå og få hjelp og støtte. Det står forklart at vi kan hjelpe og bidra, som ved å sende en melding til Kina. Hvorfor kan man jo spørre, men dersom en sender en melding, sender ofte en til en melding, og slik går det, og 1+1+1+1+1 mange nok ganger kan bli en hel haug. Og den haugen sitt bidrag kan gjøre noe i Kina. Siden har muligheter for andre å delta. Legge inn kommentarer og si sitt. Bilder gir oss også et inntrykk. Vi kan faktisk se en situasjon, og skjønner kanskje litt mer. Jeg synes det er bra at vi kan få et innblikk i hvordan andre oppfatter sin livssituasjon, og gir oss også en mulighet til å engasjere oss. Se på verden med litt større øyne!

Den andre medienyhet

Medienyheten jeg har tatt fram idag handler om parodiering. Kjendiser som blir "hengt ut". Mange synes det er morsomt å få seg selv parodiert, det vil ofte bli de som ikke tar seg selv så høytidlig mener jeg, for mange mange hater å bli parodiert. Altså, det er jo forståelig at man ikke liker å bli gjort narr av, men noen personer har så sterke egenskaper eller personligheter at alle vet det, til og med en selv, men gjør seg ikke noe av det, og dermed ser moroa i å bli parodiert, og for andre å se en parodiering. Parodieringer er jo ofte en smule overdrevent og da.

Denne medienyheten handler om årets idol- dommer, Asbjørn Slettemark, som i år er stemplet som strengeste dommeren i årets idol. Han er kjent for sine frekke kommentarer, og voldsomt ordforråd og nedrrakking på de som ikke fyller hans krav til å komme videre i idol, eller i det hele tatt å synge.
Håvard Lilleheie og Morten Ramm er mennene bak parodieringen. De sa at Slettemark, eller "Sleggemark" som han har fått klengenavn som, var så inspirerende over hvordan han greide å hisse seg opp gjennom auditionene. De mente at en mann med en slik lidenskap for musikk måtte ha det tøft i dagliglivet.

Asbjørn Slettemark selv tar seg ikke nær av parodieringen. Det har skjedd før og det kommer sikkert til å skje igjen, sier Asbjørn. Og slike mannfolk liker vi vel, som tåler en spøk. Man må jo kunne le litt av seg selv, og se seg i andres oppfatninger, men til en viss grense da.

Asbjørn Slettemark
"Sleggemark"
slik han egentlig ser ut.

Mediehistorien

Det at vi idag har tilgnag på alt det vi har, Tv, PC, internett, mobil og alle de mediene vi har i vår tid, den har jo ikke alltid eksistert. Hva kom først av fjernsynet og telefonen da? Et noe enklere spørsmål å svare på enn hva som kom først av høna og egget.
Jeg har laget en tidslinje for de mediene vi har og har hatt.

Det begynte med avisen. Den første avisen kom i 1763.

Avis
1763 – Norge fikk sin første avis. Avisen ble kalt den Norske Intelligenz- Seddeler. Den ble startet av en bokhandler i Kristiania, Samuel Conrad Schwach. Innholdet var hovedsaklig annonser og innsendte meningsytringer. Avisen var på 4 sider.

1767 – Adresseavisen, som kom ut i Trondheim er Norges eldste nålevende avis.

1807- Nyhetsavisene kommer. Da Norge var isolert under Napoleonskrigene, ble det skapt nyheter som interesserte publikum. Det innenlandske avismarkedet var vernet mot all utenlandsk konkurranse. Presten Niels Wulfsberg i Christiania grep sjansen og startet bladet Tiden. Den skulle inneholde uten- og innenlandske nyheter.

1819 – Norge får sin første dagsavis. En avis som kommer ut hver dag, men kanskje ikke søndag. Morgenbladet var Norges første dagsavis. Den inneholdt politikk og nyheter, som ble viktig for publikum.

1834 – Illustrasjoner i tillegg til teksten tok frem et nytt publikum. Skilling Magasin var den første, og ble en attraksjon. De laget bildene ved hjelp av den litografiske teknikken.

1849 – Norges første arbeideravis kom, og den første politiske masseorganisasjon i Norge. Mannen bak det hele var Marcus Thrane, som startet Arbeider- foreningernes Blad, som skulle kjempe for arbeidsmannens opplysning og bedre fremtid. Avisen var også landsdekkende, og fikk raskt store abonnent- tall.

1867 – Nyheter kom raskere fram til Norge gjennom telegraflinjen. Etterspørselen etter nyheter ga opphavet til Norsk Telegrambyrå.

1873 – Dette året kom den første samiske avisen. Muitalægje, som var dens navn, hadde fokus på opplysning, samt en politisk agenda som arbeidet med å få en person inn på stortinget, Isak Saba.

1884 – Det ble en oppblomstring i antall aviser, og avisene gikk fra å være dagspresse til partipresse. Avisene ble et politisk talerør for de politiske partiene.

1886 – Det ble lettere og raskere å trykke aviser ved hjelp av rotasjonspressen. Det ble en teknisk revolusjon som gjorde avisene så billig at de fleste hadde råd til å kjøpe dem, flere ganger i uken! Effektiv trykk og billig tremassepapir var grunnen.

1894- Jernbanestasjoner fikk kiosker, så de reisende fikk lesestoff på turen. Lesestoffet ble mer tilgjengelig .

1910 – Norsk Presseforbund. Journalister og redaktører fikk egne organisasjoner. Spiller en viktig rolle i diskusjonen om pressens vilkår og samfunnsansvar.

1920 – Norges første avis, Norske Intelligenz- Seddeler, gikk over til å bli Verdens gang.
1936 – Vær varsom plakatene, med etiske regler for pressens virksomhet.

1945 – Etter krigen ble avisene i landet redusert, men samtidig så nye aviser dagens lys.
1951 – Fotografi kommer inn i avisene

1953 – Ukebladene blomstrer. Allers, Hjemmet, Norsk Ukeblad.

1963 – Avisene får konkurranse av fjernsynet. Avisene fikk nye tabloidformat og koblet seg mer opp mot fjernsynet innholdsmessig.

Fotografiet
1839 – Franskmannen Louise Daguerre hadde utviklet en teknikk der et eksponert bilde kunne fikseres på en lysfølsom plate. Portrettbilder ble en populær attraksjon i norske hjem.

1888- Fotoapparatet! Kodak kom med det første fotoapparatet, som ble populær til å forevige høytider og familiesammenhenger.

Teknologi
1841- Postgangen ble både raskere og mer stabil etter at veinettet ble bedre, og dampskip dekket hele kystlinjen.

1855 – Telegrafen. Det ble mulig å sende meldinger uten transport av fysiske gjenstander, noe som kom til å forandre mange sider av samfunnet.

1879 – Thomas Alva Edison oppfant fonografen, som kunne ta opptak, lagring, og gjengivelse av lyd.

1880 – 1880 var året da Bell Telephone Co åpnet, som det første norske telefonanlegge. Telefonen ble nyttet i små lokalmiljøer, der hvert sted hadde sitt system over sine abonnenter.

1980- Dette var året det ble full dekning med fasttelefon i norske husstander.

1904 – Grammofonen!

1929 – Lydbånd ble oppfunnet i Tyskland. Det gjorde det mulig å ta opp og redigere radioprogrammer på forhånd. Den ble brukt til musikkopptak for plateproduksjon.

1962 – Telestar satellitten ble skutt opp, og gjorde det mulig å sende direkte TV- bilder mellom Europa og USA

1963 – Lydkassetten fra Phillips.

1969 – ARPANET – forløperen for Internett.

1979 – Walkmanen fra Sony

1981 – Personal Computer, datamaskinen ble lansert.

1985 – CD- rom ble kjent, og ble brukt som lagringsplass.

1990 – World Wide Web tar over styringen. Internett kommer istedet for ARPANET.

1994- Gjennombrudd for Internett i Norge

2004 – 3G – tredje generasjon mobiltelefon

Film
1896 – Cinematografer dukket opp over hele landet med lokaler for fremvisning. Det var levende bilder i et stort format, men musikk til.
Den første offentlige filmfremvisningen i Norge, ble vist av Max Skladanowski i 15 minutter.

1904- Samtidig med at grammofonen kommer, kommer også kinoene. Hugo Hermanssen åpnet
i Christiania/Oslo dette året den første norske kinoen. På ca. syv år var det kommet opp omtrent 150 kinoer til lands.

1905- Den nye kongens ankomst til Norge ble en dokumentarfilm. Gjennom kinofilmen kunne hele nasjonen se kongen og hans familie på nært hold.

1906- Den første norske spillefilmen kom; Fiskerlivets farer. De første spillefilmene var løst sammensatt, og lite utviklet, men det kom seg utover årene.

1913- Kinoloven kom. Filmen ble da det eneste mediet med statlig forhåndssensur, og mange kommuner tok over virksomheten av kinoene.

1917 - Kommunale Kinematografers Landsforbund ble stiftet.

1920 – Nasjonalromantikken kommer inn i filmverdenen; elskov og forbudt kjærlighet, bunadskledde heltinner, og barneforbytting var noe av det man fant igjen i disse filmene.

1927- Lydfilm. The Jazz Singer var den første filmen til å ha med sang og synkronisert dialog, i en ellers så stum film. Etter dette ble man overbevist om at lydfilm var fremtiden!

1931 – Den store barnedåpen av Tancred Ibsen var Norges første lydfilm. Det ble mer fokus på samtiden, istedet for bonderomantikken.

1932 – Produksjonsselskapet Norsk Film A/S ble opprettet. Det ble bygget et moderne filmatelier.

1946 - Spillefilmer med krigen som tema.

1948 – Bygdekinoen gjør det lettere å se kino. Den kommer ut til distriktene.

1949 – Den første kvinnelige regissør innen film, Edith Carlmar.

1950 - Den epoken i norsk filmhistorie som har den største dokumentarfilm-produksjonen. Eksempel fra denne tiden er Thor Heyerdal's Kon- Tiki.

1951 – Komedier og husmorfilmer inntar filmverdenen.

1952 – Den norske barnefilmen oppstår; Veslefrikk med fela.

Radio
1925- Norge fikk sin første kringkastingsstasjon, som kom på lufta dette året. Det begynte med at alle sendingene gikk direkte ut til alle som ville høre på, men det ble fort etablert kringkastingstasjoner i Bergen, Tromsø og Ålesund.

1933 – NRK ble etablert gjennom en egen lov, og fikk monopol på kringkasting i Norge, slik at radio ble et riksdekkende medium.

1934 – NRK fikk sin første lokale sender: Vadsø Kringkaster. Hensikten var å knytte den samiske minoriteten til det norske storsamfunnet.

1936 – Radioen fikk sportssendinger.

1937 – Reklame på NRK, den tids radio- underholdning.

1941 – Etter at Quisling og «den nasjonale samlingsbevegelse» tok over landet ble alle medier gjort til propagandamidler. Folk kunne ikke stole på det som kom i mediene. Radioapparatene ble beslaglagt.

1942 – «Radio London» - viktig moralsk støtte i kampen mot nazistene.

1946 – Den første samiske sendinga gikk på lufta i Nord Norge. Dette gav det samiske språket en offisiell statusenn tidligere, og samene fikk bedre selvtillit til å bruke språket sitt.

1947 – Barnetimen for de minste

1950 - 4 av 5 nordmenn hørte på Ønskekonserten

1982 – Nærradioene kommer på plass.

TV
1937 – Det første fjernsynet ble vist på en teknologiutstilling i Oslo.

1954 – NRKs aller første prøvesending, og det ble bestemt at fjernsynet skulle til Norge, og det skulle bli faste sendinger.

1960 – Fjernsynet åpnes

1963 - Fjernsynet blir forum for politiske debatter

1971 – Barne TV

1972 – Fargefjernsyn i Norge også.

1986 – Norges første talkshow, Senfredag, med Dan Børge Akerø.

1992 – NRK får konkurranse av allmennkanalen TV2.

2003 - Mobiltelefonen holder på å bli en avgjørende kommunikasjonskanal mellom mediene og publikum. Det er mulig å kommunisere og stemme via mobiltelefon og inn på fjernsynet.

2005 – Nettavisene kommer. Nettavisene kunne være de samme som tabloidavisene, men noen av nettavisene var helt nye aviser bare på Internett.

Digitale medier

1987 – Det første norske leksikonet på CD- Rom, fra Cappelen.

1996 – Sparebanken Hedmark lanserte Europas første nettbank.

1999 – Caplex ble utgitt på wap, som det første leksikon i verden som er utgitt på wap.

2000 – Norske dataspill gjør suksess. Flåklypa Grand Prix gjorde braksuksess.